Ytelseskrav for plastformer (vitenskapelig forme)

Ytelseskravene for plastformer er ikke like høye som for materialer med kald arbeid og varm- og varmform. Men plastformene har vanligvis komplekse strukturer, krav til lav overflateoverflate og store krav til presisjon. Derfor må plastformens materialer sikre utmerket bearbeiding.

1. Ytelseskrav for plastformer

De viktigste ytelseskravene for plastformer er som følger:

(1) Hårdhet og slittmotstånd

Overflaten av plastformens hule skal ha tilstrekkelig slitmotstand. Typisk er hardheten på plastformer fra 38 til 55 HRC. For former med enkle former og høye poleringskrav foretrekkes en høyere hardhet. for mugg med mindre komplekse former kan en lavere hardhet være egnet.

(2) Styrke og tøffhet

Plastformens styrke og hardhet må sikre at formen ikke deformer seg eller sprekker under formens kreft åpning, smeltetrykk og kraft.

(3) Korrosjonsresistens

Korrosjonsbestandighet viser til plastformens formmateriales evne til å motstå de etsende gassene (som HCl eller HF) frigjøres når plast som inneholder klor- eller fluorelementer oppvarmes til sin smeltet tilstand.

(4) Varmebestandighet og dimensjonell stabilitet

Formmaterialer i plastform bør ha en stabil mikrostruktur og lav termisk utvidelseskoeffisient for å sikre at skimmelsen ikke er oksyg Ved langtidsdrift ved temperaturer fra 160 °C til 250 °C.

(5) Termisk ledning

Varmeledningsevne refererer til materialets evne til effektivt å avlede varme, slik at plastdelen raskt kjøles og støles i mugghulen.

2. Krav til prosessens ytelse for plastformer

Kravene til prosessens ytelse omfatter hovedsakelig bearbejdning, speil poleringsevne, teksturbearbeidingsevne, varmebehandlingsevne, svensebarhet og elektromaskinbarhet.

Plastformer er vanligvis komplekse, og kravene til overflatskvalitet er høye. Formmaterialer bør derfor ha utmerket skjæring og slipning. Etter hvert som etterspørselen etter åpenhet i plastprodukter øker, øker også behovet for speilpolering av høy kvalitet. Mange plastprodukter krever også dekorative mønstre, noe som betyr at formmaterialet må ha god tekstur.

Formmaterialer i plast bør også ha tilstrekkelig hardhet og gjennom forherdering. Tendensen til forvrengning og sprekning under varmebehandling bør være minimal, og varmebehandlingskvaliteten bør være stabil.

Elektrisk utladningsbearbeiding (EDM) og trådskjæring er vanlige elektrobearbeidingsmetoder som brukes i plastformer for å skape komplekse mugghuler. Men det forherdede laget, rillene og sprekkingen som frambringes under elektrobearbeidingen, kan påvirke formen negativt. Formmaterialer i plast må derfor ha gode elektrobearbeidingsegenskaper.